En hyggelig hilsen!

Etter å ha blitt svært så flink til å få dagene til å løpe hurtig avsted ute å gjøre så mye fornuftig, ble det et hyggelig besøk da et blomsterbud dukket opp på døra mi i dag. Budet var en gammel mann, som var relativt annpusten og rødsprengt etter å ha karret seg opp de tre etasjene. Da viste det seg at han hadde mistet kortet... Vet du hvem det er i fra? sa han (på overraskende klar og tydelig måte). Ehhh, nei, sa jeg. Selvfølgelig viste jeg jo med 99, 99% sansynlighet at det var fra min kjære, men kunne jo alltids være fra en hemmelig beundrer også?! He he, nei da, men trivelig å se kortet da tenkte jeg, også se hvilken tilstand han var i etter å ha gått alle etasjene opp igjen. Det tok sin tid, men omsider kom et annpusten, rødsprengt, heseblesende og svettende bud med et hyggelig kort:

Blomsten var alderles nydelig den også. Tusen takk skatt!

Jippi!

Fikk svar på genetikk-, og psykologieksamen i dag. Det gikk begge godt! Veldig lykkelig for akkurat det. Har dessuten hatt vaskehjelp i dag, lykkelig for det også. Var så støvete på gulvet her nå, at etter å ha gått over det, kunne man tove en ny ullsokk av alt støvet...

Tilværelse uten forelesninger

Det passer aldri å bli syk.

Det passer spesielt dårlig når en skal lære seg anatomi på 8 uker…
Dessverre er det lite en kan gjøre noe med, annet enn å tilordne seg situasjonen.

Jeg får si som min kjære har sagt en god stund nå¨, ”herfra blir det bare bedre”. Eller dagens nye variant; ”etter dagen i dag er det en dag mindre til du blir frisk igjen”. Filosofisk og fint sagt, men dessverre er Marie sin mentalitet at etter dagen i dag, er det en dag mindre til anatomi eksamene…

Så nå ligger jeg og har kveldskos med et skjellet. Det vil si jeg har med meg en hånd i senga. Var borte til Lene her i sted å henta den, da vi deler på en knokkelkasse. Da jeg ikke hadde med meg veske bort, gikk jeg med skjelletthanda i min egen hånd og jeg må virkelig si jeg satte pris på at jeg ikke snubla fremfor noen i beste Marie stil med den…

Det er litt merkelig å være eier av knokkelkasse, nå tok vi en i plast, men de finnes i ”real” utgave også, det merkelige er at alle er indere. Pappkassene (!) er f.eks. merket "inder 57 år." Har fundert litt hvorfor (kun indere) og hvordan (skjer det), men har ingen gode svar… Litt spooky er det egentlig.

Uforståelig å være norsk i Danmark

Telefonsamtale for ca en time siden:

- Hej, er det Marie jeg taler med?
- Ja, det er det. Hvem snakker jeg med?
- Hva?
- Jo, det er Marie, hvem taler jeg så med?
- Det er XXXX fra XXXXX, kan de kommer at hjelpe oss?
(XXX er altså ordene jeg ikke oppfattet)
- Hvem sa du?
- Det er XXXX fra XXXXX.
(på dette tidspunktet følte jeg at jeg bare måtte gi uttrykk for at jeg skjønner hva som ble sagt, så jeg svarer:)
- Je, hej.
-Kan De komme at hjælpe oss i aften?
(Nå begynner det hele å bli pinlig, jeg vet jeg forlengst burde ha oppfattet hvem som ringte og hvor de ringte i fra, men jeg kunne jo ikke love å hjelpe noen, uten å vite hva)
- Hjelpe med hva?
- Hjelpe med at gi blod så klart. Det er fra blodbanken.

Karen fra blodbanen tror sikkert jeg er totalt tilbakestående, men av og til er det rett og slett klin umulig å oppfatte hva danskene sier, spesielt her i sør. Desto vanskeligere er det for en stakkars Nordmøring å gjøre seg forstått; Gatenavnet "Reventlowsvej" hvor vi bor uttales nærmere som "rrrvtloooowsvej" og selvfølgelig svelges ordene totalt. Pizzakrydderet "Oregano" blir med poteten på plass til "ogno" ja enkelte har til og med erfart at veien fra kebab til pølsegryte heller ikke er så lang når en bestiller kveldsmat... (selv om den bli bestilt av østlendingen)

En skulle prøvd å snakket mer dansk, men det blir ett slags kommunikasjonsmessig kompromiss mellom Smøladialekt, bokmål og fynsk. Med andre ord en helt unik sammenblanding, kanskje karen fra blodbanken føler seg like dum som meg i kveld?! Det er lov å håpe...

Kveldens oppfordring er å melde seg som blodgiver!

Norge: https://www.giblod.no/

Danmark: http://www.bloddonor.dk/

Slik går dagene i Odense for tiden...

Mange av mine venner er allerede "bloggere", men etter at fanomenet facebook dukket opp er disse blitt ersattet med Silje is....., Linn is...., Oddny Iren is...., osv. Dere tar pointet? :) Mye artigere med detaljene!

Jeg skal ikke klage uten å gjøre noe med det selv, derfor: jeg begynner å blogge. Ikke hver dag, men når det er noe smått eller stort jeg føler for å berette på den store weben. Denne uken har det ikke sjedd noe som helst, jeg har stort sett ligget på magen for å vente på å gro sammen etter at noen kirurger har vært å skjært litt i meg... Satser på å kunne begynne på uni igjen på mandagen hvis alt har gått godt.

Dagen i dag har gått med til å pugge sitronsyresyklusen, særs lite spanande. Ellers har Lene vært her å stelt godt med meg, vaska klær og laga middag og muffins. Godt ja. Kjell Vidar kom også innom, trivelig. Nå skal jeg se en episode av berlinerpoplene her (ramla litt ut etter den elendige andre episoden) men det tar seg opp, selv om boka er mye bedre enn serien.

Ellers så har sterling lagt ut GRATIS biletter mellom Oslo og København i dag (eneste en trenger å betale er skatter og avgifter på 142 kr) så vi tar gjerne i mot besøk! Lisbeth kommer om 10 dager da, det skal bli rett så trivelig, gleder meg!