Etter å ha blitt svært så flink til å få dagene til å løpe hurtig avsted ute å gjøre så mye fornuftig, ble det et hyggelig besøk da et blomsterbud dukket opp på døra mi i dag. Budet var en gammel mann, som var relativt annpusten og rødsprengt etter å ha karret seg opp de tre etasjene. Da viste det seg at han hadde mistet kortet... Vet du hvem det er i fra? sa han (på overraskende klar og tydelig måte). Ehhh, nei, sa jeg. Selvfølgelig viste jeg jo med 99, 99% sansynlighet at det var fra min kjære, men kunne jo alltids være fra en hemmelig beundrer også?! He he, nei da, men trivelig å se kortet da tenkte jeg, også se hvilken tilstand han var i etter å ha gått alle etasjene opp igjen. Det tok sin tid, men omsider kom et annpusten, rødsprengt, heseblesende og svettende bud med et hyggelig kort:
Blomsten var alderles nydelig den også. Tusen takk skatt!
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar