15 november 2007

Uforståelig å være norsk i Danmark

Telefonsamtale for ca en time siden:

- Hej, er det Marie jeg taler med?
- Ja, det er det. Hvem snakker jeg med?
- Hva?
- Jo, det er Marie, hvem taler jeg så med?
- Det er XXXX fra XXXXX, kan de kommer at hjelpe oss?
(XXX er altså ordene jeg ikke oppfattet)
- Hvem sa du?
- Det er XXXX fra XXXXX.
(på dette tidspunktet følte jeg at jeg bare måtte gi uttrykk for at jeg skjønner hva som ble sagt, så jeg svarer:)
- Je, hej.
-Kan De komme at hjælpe oss i aften?
(Nå begynner det hele å bli pinlig, jeg vet jeg forlengst burde ha oppfattet hvem som ringte og hvor de ringte i fra, men jeg kunne jo ikke love å hjelpe noen, uten å vite hva)
- Hjelpe med hva?
- Hjelpe med at gi blod så klart. Det er fra blodbanken.

Karen fra blodbanen tror sikkert jeg er totalt tilbakestående, men av og til er det rett og slett klin umulig å oppfatte hva danskene sier, spesielt her i sør. Desto vanskeligere er det for en stakkars Nordmøring å gjøre seg forstått; Gatenavnet "Reventlowsvej" hvor vi bor uttales nærmere som "rrrvtloooowsvej" og selvfølgelig svelges ordene totalt. Pizzakrydderet "Oregano" blir med poteten på plass til "ogno" ja enkelte har til og med erfart at veien fra kebab til pølsegryte heller ikke er så lang når en bestiller kveldsmat... (selv om den bli bestilt av østlendingen)

En skulle prøvd å snakket mer dansk, men det blir ett slags kommunikasjonsmessig kompromiss mellom Smøladialekt, bokmål og fynsk. Med andre ord en helt unik sammenblanding, kanskje karen fra blodbanken føler seg like dum som meg i kveld?! Det er lov å håpe...

Kveldens oppfordring er å melde seg som blodgiver!

Norge: https://www.giblod.no/

Danmark: http://www.bloddonor.dk/






Ingen kommentarer: