Tilværelse uten forelesninger

Det passer aldri å bli syk.

Det passer spesielt dårlig når en skal lære seg anatomi på 8 uker…
Dessverre er det lite en kan gjøre noe med, annet enn å tilordne seg situasjonen.

Jeg får si som min kjære har sagt en god stund nå¨, ”herfra blir det bare bedre”. Eller dagens nye variant; ”etter dagen i dag er det en dag mindre til du blir frisk igjen”. Filosofisk og fint sagt, men dessverre er Marie sin mentalitet at etter dagen i dag, er det en dag mindre til anatomi eksamene…

Så nå ligger jeg og har kveldskos med et skjellet. Det vil si jeg har med meg en hånd i senga. Var borte til Lene her i sted å henta den, da vi deler på en knokkelkasse. Da jeg ikke hadde med meg veske bort, gikk jeg med skjelletthanda i min egen hånd og jeg må virkelig si jeg satte pris på at jeg ikke snubla fremfor noen i beste Marie stil med den…

Det er litt merkelig å være eier av knokkelkasse, nå tok vi en i plast, men de finnes i ”real” utgave også, det merkelige er at alle er indere. Pappkassene (!) er f.eks. merket "inder 57 år." Har fundert litt hvorfor (kun indere) og hvordan (skjer det), men har ingen gode svar… Litt spooky er det egentlig.