Trøtting

Jeg våkner ikke ordentlig i dag. Går nærmest i en slags merkelig bakrus, som overhodet ikke skyldes herr alkohol, men litt lite søvn muligens. Jeg hadde satt meg tilgjengelig som nattevakt, men hadde ikke hørt noe, så i stedet var jeg med Lene, hennes foreldre, tanten og onkelen ut å spiste middag og hadde en kjempetrivelig kveld sammen. Når jeg så kom hjem fikk jeg bare ikke sove… Lå i et slags merkelig drømmeland, hvor man skal huske nerver og musker, i en slags tilstand mellom våken og drøm, litt vanskelig å forklare. Heldigvis får man si, så ringte telefonen i 2 tida om jeg ville ta meg en tur på psykiatrisk avdelig. Selvfølgelig ville jeg det! Etter å ha skjenket termosen full av koffein, var jeg på pletten.

Hvad ville det egentlig si å være sinnssyk? Man kunne jo glatt vekk kalle hinannens særegenheter og mere eller mindre brysomme eiendommeligheter for sinnssyke. Hvem kunne hindre det?

Amalie Skram

Det er faktisk ganske “kjekt” å jobbe på psykiatrisk lukka avdeling også. De færreste får muligheten til å oppleve en slik avdeling fra innsiden. Det jeg kan si, er at det helt sikkert ikke er slik man forestiller seg. Det er en egen ro og struktur på avdelingen. Det føles overhodet ikke utrygt, selv om man jo må bære voldsalarm på seg og får ett egen lønnstillegg som en følge av at det jo er en viss risiko. Det eneste jeg finner litt “ubehagelig” er at det ikke alltid er like lett å vite hvem som er ansatte og hvem som er pasienter siden man har egne klær på seg…

For at bak alle betegnelsene, diagnosene og journalnotatene, så skjuler det seg et mangfold av forståelsesmåter, et mangfold av behandlingsmåter og ikke minst et mangfold av mennesker.

Enkelte har selv ment de har hatt problemer.

Andre har blitt fortalt at de har problemer.

Noen har villet en forandring,

andre har blitt påtvunget en forandring.