Litt over kl 5 i morres ringte telefonen. Det var en glad gutt på den andre siden som ringte, han hadde vært ut å feira fangsten. Nei, det var ikke pappa, men Øyvind.
Han hadde slått til med en 60 cm lang ørrett tidligere på kvelden og så i følge min broder omtrent så glad ut:
Fisken var ikke like fornøyd og hadde et mer surt uttrykk, men den så slik ut:
Med det samme den glade gutten kom hjem på morgenkviten fra sine festligheter, gikk antageligvis den mer betenkte far Tysnes ut for å fiske igjen… Det gjorde han nok rett i; for mens Øyvind vant Smølamesterskapet, kom faderen på en hederlig 3 plass, slik at æren var reddet.
Så utpå dagen i dag, våknet Øyvind av “litt” selvforskyllt slapphet, ble han øyeblikkelig beordret til å delta i seierssermoni sammen med faderen. Litt av et syn kan jeg tenke meg.
Vel, etter at Øyvind ringte meg i morres sto jeg rett og slett opp. Ja, halv 6 på søndagsmorgen. Hadde tidligvakt på intensivavdelinga i dag. Etter jobb har jeg, Lene og Kjell Vidar vært en tur i parken, kosa oss i sola og spist is. Sommer stemmning! Nå er det aktiv sofatjeneste resten av kvelden.
Innlegg
4 kommentarer:
gRATTIS ævin:)
Gratulerer, med både 1.- og 3. plass!
Jo Takk:-)
Har nå vært på offisiell premieutdeling for bragden. Verdenspressen var også tilstede for å dekke begivenheten.
Fått mange spørsmål om hvordan det føles, etter en hard kamp mot en slik beist av en rugg. Mann mot natur. David mot Golliat. "The ultimate battle" osv. Det hylte i bremser og ruggen kjørte hva remmer og tøy kunne holde. Skrekkslagne vitner samlet seg rundt og så på denne kampen som skulle få dødelig utgang. Mens skipper og mentor Bernt gav vink og gode råd, kom Siggen rasende i super sonisk fart med en stor og kraftig håv. Når ruggen var "kjørt" og tappet for krefter ble den elegant ført inn til land hvor Bernt ventet med håven og førte den med veltrenede bevegelser oppi håven.
Da seiersfisken var sikkret satte jeg kursen inn mot solnedgangen og inn til land hvor heder og ære ventet, samt en flaske med Captain Morgan:-)
Lurer nå på å skrive bok om opplevelsen og hvem vet, kanskje blir det en film eller to også.
Burde egentlig hatt en egen blogg du, Øyvind=)
Legg inn en kommentar