Sitt eget himmelblå.

Det har vært en av de drygeste dagene på lenge. Kom hjem fra nattevakt til morgenen sånn ca halv 8. Ble møtt av skrikene fra naboens hylende baby. Han skrek både vel og lenge, fikk oppdrevet et par ørepropper etter noen minutter intensiv leting. Så ble det soving til lang på ettermiddagen... Å etter det?! Nada, ingen ting... Lest litt, sett gamle TV programmer på nett-TV og hatt en god dose med hjemlengsel etter å ha tenkt på hvor fin sist søndag hjemme på Smøla egentlig var. Det føles ut som det er lenge siden, allerede... Litt trist egentlig, siden det er noen måneder til neste gang turen går hjemover.

I kveld har jeg vært bort til Lene å spist god søndagsmiddag. Vi så dessuten Himmelblå, bare for å forsterke lysten til å reise hjem enda litt til. Jeg syns det er en helt fantastisk sjarmerende serie! Enn hva sier dere?!

Savner mitt egen himmelblå øy og alle folka der... Her fra min og Linn høstlige spassertur på Veiholmen.

Nå skal jeg bare koke på termosen med kaffe, finne frem en god bok eller tre og satse på at nattevakta går like fint som den siste, og at Jon Blund holder seg på avstand. Så er det ny uke, nye muligheter. Å ikke minst ny forelesning på formiddagen i morgen....