Ventinga er over!

Jeg visste at resultatet skulle komme sånn ca rundt kl 16. Men alikevel, det kunne jo komme tidligere… Så det har blitt mange turer ned til tavla der karakterene blir hengt opp. Du kjenner suget i magen som drar seg til når man nærmer seg. Blir nesten litt mo i knærne. Så er det skuffelsen når det ikke er kommet noen resultater enda. Så kommer en annen modul sine resultater, flere hundre folk stømmer på. Det er tårer, latter og glede. Jeg venter fortsatt…

Jeg sitter for meg selv, spekulerer og grubler.

Å se at andre får vite gjør det, paradoksalt nok enda verre. Jeg sitter for meg selv å grubler. Har ikke en mulighet til å konsentrere meg om noe faglig. Spiller et slag tetris på telefonen. Så ser jeg en kjent kropp i gangen. Det er sekretæren. Hjertet hamret. Nå er resultatet hengt opp. Kjenner hele meg skjelver og hjertet hamrer.

Ahhh, det gikk BRA!!! Jeg blir så glad, selv om nervøsiteten som har vært nesten overskygg er gleden. Nå er det bare å senke skuldrene. Skal slappe av i hele kveld, før jeg går i løs på hjerte/lungemodulen igjen.

En annen som har ventet er Regine Stokke. Hun ventet på å få resultatet på beinmargsprøven. Leve eller dø? Det er litt annet enn å vente på en eksamenskarakter… Hun har skrevet en helt fantastisk blogg om det å ha kreft du finner den her. Har du ventet på noe i dag da?