06 januar 2009

Å kjøpe seg lykke.

Av og til streifer den tanken meg. At det er mulig. For et lite øyeblikk. Før jeg skal til å rengjøre tenker jeg for eksempel at jeg kunne trengt meg noen nye kluter og nytt vaskemiddel, eller den andre varianten; at hvis jeg vasker nå skal jeg kjøpe noen nye puter og blomstrer etterpå som en slags belønning. Rett etter på får man en slags kunstig underlig lykkefølelse. Ja, det høres forferdelig merkelig ut, at man kan bli lykkelig av å kjøpe seg en JIF liksom, men det gjør jobben litt lettere etterpå.

Det samme tenkte jeg her på søndag når jeg sto i Tax-Free`en på Gardermoen. Jeg har som to av mine nyttårsforsetter at jeg skal slutte å bite negler og rive i neglebånd, (jeg vet det er sikkelig ekkelt) + at jeg skal bli flinkere til å rense huden. Så hva gjør jeg?! Jo, jeg kjøper meg håndkrem fra Dior, for det trenger man jo jamfør forsett nr. 1 og jeg kjøper meg hele Clinuiqe hudpleieserie.

63% av ”mine” lesere sier nyttårsforsetter er tull. Skal bli spennende å se om jeg greier å holde meg i skinnet, bokstavlig talt. Det kan uansett tid på året være greit å sette noen ”krav” til seg selv. Så neste gang du ser meg, sjekk neglene mine! Mulig jeg angrer sterkt på sistnevnte når vi kommer til 23. januar og jeg er ferdig med eksamen og har eksamenshendene mine… Kjøper du deg forresten ”lykke” av og til?


2 kommentarer:

Ingrid sa...

Uff, dette med neglebiting og riving av neglebånd kjenner jeg godt igjen ja! Men har ikke noe nyttårsforsett om at jeg skal slutte med det, rett og slett fordi jeg har prøvd utallige ganger og tilslutt innfunnet meg med at jeg alltid kommer til å ha den uvanen!

Linn Renate sa...

Jeg biter alt som heter neglebånd, og kommer ikke til å slutte før studenttilværelsen er over=)
Og det er fullt mulig å kjøpe seg lykke, er ikke de store tingene som skaper lykke heller, og kjekt er jo det:)